
På midten av 1830- årene har Moe og Peter Christen Asbjørnsen samarbeidet med norsk diktning. De skrev ned alt de kom over, sendte brev til hverandre, og fikk hverandre til å rette, kommentere og kanskje kunne komme på andre ideer. Dette var en stor utfordring, de to alt ble fortalt på dialekt og den eneste skriftspråket i Norge var på dansk. Dette samarbeidet mellom disse to karene ble kjent og de ble gjerne kalt Asbjørnsen og Moe. Sammen skrev de norske Folkeeventyr, som fikk veldig dårlig kritikk på blant annet rettskriving. På grunnlag av denne tilbakemeldingen reiste Asbjørnsen og Moe hvert år rundt i Norge for å samle inn eventyr, viser og sanger.
Moe ville egentlig fordype seg i estetikk, men han skjønte raskt at dette var en fattig levevei, så han valgte heller å studere teologi. Han ble student i 1830 og to år etter tok han eksamen. Men teologistudiene tok slutt, fordi han ble utsatt for en langvarig kjærlighetssorg. Moe flyttet tilbake til hjemstedet, og utdannet seg til prest, og etter at han hadde vært jobbet ved kapellet i ti år i København, gikk han over som sogneprest i Bragernes kirke i Drammen I 1863. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke i Christiania, dagens Oslo, og fire år senere ble han biskop i Kristiansand.
Hovedverk
- Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
- Norske folkeeventyr, 1841-1852
- Digte, 1849
- I brønden og i tjernet, 1851
- At hænge på juletreet, 1855
- En liten julegave, 1860
- Samlede skrifter, 1877
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar