torsdag 13. januar 2011

Edvard Griegs liv og karriere






Edvard Grieg ble født den 15. Juni 1843 og døde 4. September 1907 i Bergen. Han vokste opp i en velstående handelsfamilie med en søskenflokk på fire, faren Alexander, og mor Gesine Judithe. Griegs foreldre på farens side kom fra Skottland, dermed forandret de slektsnavnet fra Gregi til Grieg.  Edvard var en av våre viktigste komponister i nasjonalromantikken, og den norske komponisten som har hatt størst internasjonal betydning og oppnådd størst anerkjennelse. I musikkhistorien vår har han hatt en enorm innflytelse.
Edvard vokste opp med et musikalt miljø rundt seg. Allerede som barn viste han stor interesse for musikk og piano som instrument. Han var lite interessert i å spille sanger han ikke hadde laget selv. Han likte å sitte å improvisere på pianoet og finne egne melodier. Komponeringen begynte han allerede som niåring. I 1853 ble han innskrevet på Tanks skole. Han hadde ikke store interessen for verken skole eller fagene. Han hadde en rik fantasi og var litt av en dagdrømmer. Som 15-åring reiste han til Leipzig for å studerte ved Europas største musikkonservatorium. I april 1862 fullførte han studiene etter en meget alvorlig lungesykdom.
I 1863 reiste Edvard Grieg til København der han ble værende i tre år. I København traff han på sin kusine Nina Hgerup som han ble stormforelsket i. De giftet seg juni 1867. Sommeren 1868 reiste familien på tre til Danmark. Her ble han inspirert og skrev den nydelige sangen "Pianokonsert i a-moll"  Greg gjorde en ny vri med denne sangen, stykkene hans var som regel korte eller romantiske. Edvard kunne ikke være til stede og fikk Edmund Neupert som er en av Nordens mest kjente pianist. Dette ble en kjempesuksess. Denne konserten er et av de viktigste verkene til Edvard, og er  fremdeles en av verdens mest spilte pianokonserter. Åpningstonene a a g# e er et typisk Edvard motiv som han bruker i mange av sine verk. Komposisjonen til Edvard viser tydelig at han har interesse for norsk folkemusikk.

1869 bearbeidet Edvard 25 norske folkeviser og danser for piano. Perioden etter laget han blant annet et verk kalt "Folkelivsbilder" som inneholder tre vakre pianostykker. I årene fra til 1874 samarbeidet han med Bjørnstjerne Bjørnson. I samme periode skapte han verkene:
-       Foran sydens kloster
-       Bergliot
-       Musikken til Sigurd Jorsalfar
-       Landkjenning
Alle disse ble skapt av Bjørnstjærnes tekster.
I 1875 ble det opp- og nedturer for Edvard. Begge foreldrene hans døde. Like etter laget han sin første pianokomposisjon. Nærmere tjue minutter med dyp, alvorlig og kunstnerisk pianomusikk. Våren 1880 flyttet de tilbake til Bergen, han fikk en diktsamling med Aasmund Olavson Vinje. Av dem laget han bl.a " Ved Rondane" og "Hjertesår". Like etter holdt han konsert i Tyskland og Nederland. Like etterpå flyttet han tilbake til komponisthytta si i Lofthus. Der skrev han "Fra Holbergs tid".
Den 26. juni 1898 åpnet Musikkfestivalen i Bergen, dette var et stort ønske fra Grieg. Arrangementet varte I en uke og ble en stor suksess. Edvardshelse ble dårligere og dårligere, I håp om forbedring tok han medisiner. I 1901 arbeidet han med 17 hardingsfeleslåter, folkemelodier, gamle folkeeventyr, dette ble svært populært. Det var også på den tiden Asbjørnsen og Moe gikk rundt å smalet norske folkeeventyr som nevnt tidligere. Uheldigvis ble Edvard bare sykere og sykere. Den 3. September ble sykdommen så alvorlig at han ble innlagt på Bergens sykehus. Dagen etterpå døde Edvar Grieg. Bortgangen hans førte til landssorg. Han regnes nå som å være en nasjonalromantisk kompanist som vi aldri vil glemme.



"Solveigs Song" av Edvard Grieg


Oversikt over viktige verk:
Vokalmusikk:
- Romanser, Opus 5, skrive 1864 - 1865
- Tolv Vinje-Sange, Opus 33, skrive 1873-1880
- Norge (J. Paulsen), Opus 58, skrive 1893-1894
- Digte (V. Krag), Opus 60, 1893-1894

Scenemusikk:
- Scenemusikk til Peer Gynt (Ibsen); "I Dovregubbens Hall" mest kjente, Opus 23, skrive 1874-1875
- Scenemusikk til Sigurd Jorsalfar (Bjørnson), Opus 22, skrive 1872

Korverk:
- Foran Sydens Kloster (Bjørnson), Opus 20, skrive 1871
- Landkjenning (Bjørnson), Opus 31, skrive 1872
- Fire Salmer for Kor, Opus 74, skrive 1906

Kammermusikk:
- Strykekvartett i g-moll, Opus 27, skrive 1877-1878
- Fiolinsonate i F-dur, Opus 8, skrive 1865
- Cellosonate i a-moll, Opus 36, skrive 1883

Klavermusikk:
- Humoresker, Opus 6, skrive 1865
- 25 norske Folkeviser og Dandse, Opus 17, skrive 1869
- Folkelivsbilder, Opus 19, skrive 1869-1871
- Ballade, Opus 24, skrive 1875-1876
- Gammelnorsk Romanse med Variasjoner, Opus 51, 1890
- Symfoniske Danse, Opus 64, skrive 1896-1898

Kilder:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar